International Grand Chapître ble avholdt på Rivieraen i dagene 9.-11. juni. Rammen kunne ikke ha vært mer strålende med møter fra Cannes til Monaco. I tillegg slo været til med sol og gode sommertemperaturer. Flere av arrangementene var fulltegnet inkludert Grand Dîner med ca 330 deltagere. Fra Norge deltok åtte stykker som alle syntes å ha det godt.

For vår egen del var det første gang vi har bodd i Monaco. Å få anledning til å se byen over lengre tid var spennende. Det var ganske spesielt med alle båtene av størrelser man sjelden ser hjemme, men som syntes å ha en fast plass man holdt seg til. Begrepet ”gin palaces” fikk sin tydelige forklaring. Minst like imponerende var bilparken, med alt fra kjempestore Rolls Royce som nesten kunne minne om ombygde lastebiler, til små sportsbiler som rakk en til knærne. Et fascinerende syn og en opplevelse, i alle fall for en kortere stund.

Conseil d’Administrasjon hadde sitt møte torsdag, Conseil Magistral fredag og generalforsamlingen var lørdag. Sannsynligvis var møtene av synkende innflytelse og betydning, men meget nyttig for alle. For første gang ble regnskapet lagt frem med en viss grad av detaljer og det ble lovet at dette ville bli ennå tydeligere til neste år. Til gjengjeld ville Yam Atallah ha muligheten for å innkalle regnskapet fra de enkelte Bailli Nationals når han ønsket det, selv om han ikke regnet med at det ville skje i særlig grad. For Norges vedkommende er det ikke noe problem, regnskapet kan sendes på dagen.

Det ble også presisert at man som en regel skal introniseres innen 3 år etter at man har fått papirene fra Paris. Først da er man fullt og helt medlem. Oppe til diskusjon og informasjon var også forslag om å gjøre det lettere å komme tilbake for personer som av forskjellige grunner hadde meldt seg ut og som ønsket å komme tilbake. Dette vil gjøres enklere og billigere.

Logistikken var noen ganger ganske besværlig, men løsbar. Etter Conseil d’Administrasjon møtet var det arrangert en tur til en øy utenfor Cannes Isles de Lérins bebodd av 21 cisterciensermunker med vinlaging som spesiale, Det ble en liten vinsmaking av gode viner før båten tok oss tilbake til Cannes. Her kom logistikkproblemene inn. Vi reiste direkte fra Monaco til møtet som foregikk hele formiddagen. Direkte derfra til båttur for deretter å stille til middag i blådress med kjede om kvelden. Arrangørene hadde glemt å gi oss mulighet til å spise fra frokost kl 0700 til middag kl 1930. Ved ankomst Ch. de la Nopoule der middagen skulle foregå, ble det en litt komisk leting etter et sted man kunne skifte; i et gammelt slott med ett toalett.  Vel, man tok den plassen man fant i salonger, ganger og andre rom slik at det løste seg. Det ingen hadde fortalt var at vi skulle spise ute. Ikke alle var kledd for dette og en del av damene frøs bitterlig allerede før man kom i gang med middagen. Det var ikke den største opplevelsen, bortsett fra nordmennene som hadde med seg ekstra klær.

Generalforsamlingen ble avsluttet med en ny busstur til Saint-Jean- Cap Ferrat og felles lunch på Hotel Royal Riviera, kanskje det beste måltidet i løpet av møtet.

Intronisasjonen foregikk på Hotel Mèredien Beach Hotel i Monaco, hvor Bailli Délégué i Frankrike var direktør, før transport il Hotel de Paris hvor gallamiddagen skulle være. Arrangørene var meget opptatt av at alle måtte være på Hotel de Paris før kl 2000 da prins Albert skulle være tilstede. Dette resulterte at man var tilbake kl1915, noe som må være ny fransk rekord i å være for tidlig.



Prins Albert tok seg tid til å snakke med flere av deltagerne og det var en hyggelig time på terrassen før man gikk til bords i Salle Empire, et grandiost rom fra slutten av 1870 årene utsmykket og utstyrt som man forestilte seg med høye speil, krystallysekroner, gull og glitter.

Maten var god, men ikke brilliant. Dette skyldes delvis det store antall deltagere med over 330. Servicen derimot var imponerende, rask og korrekt.

Som med alle slike møter var det sosiale meget viktig med møte med gamle venner og treff nye. Det var bordplassering med en hyggelig blanding. Selv satt vi til bords med tre båtbyggere fra Slovenia som hadde vært på seiltur med prins Albert samme dag, etter å ha solgt han en båt, en sveitsisk diplomat og hans juristkone, Bailli Délégué fra Tyrkia (opprinnelig fr Egypt) og hans finske kone og en franskbosatt vinproduserende amerikaner.

For meg viser dette gang på gang hvor viktig det er med en bordplassering slik at man ikke sitter sammen med de sammen personer hver gang. Man slipper også letingen etter noen å sitte sammen med. I det hele tatt anbefales jeg sterkt å delta i møter utenfor sitt eget Bailliage og kanskje spesielt på internasjonale møter.

Med ønske om en god sommer og på gjensyn i Stavanger

Nils Petter Aardal

Bailli Délégué