Et reisebrev fra en stor opplevelse

Min kone og jeg hadde i  fjor bestemt oss for en annerledes julepresang til hverandre. I stedet for en spesifikk gave ville vi gi hverandre en opplevelsesreise. Da invitasjonen til Grand Chapître i St. Petersburg dukket opp var det ikke vanskelig å bestemme seg. Ingen av oss hadde vært i Russland før, St. Petersburg har vært mye omtalt for sin beliggenhet, sine kunstskatter og sin bebyggelse. Da vi i tillegg hadde fått meget positive tilbakemeldinger fra et tidligere Grand Chapître slo vi til. For å konkludere med en gang: Det svarte til forventningene, det var ikke et tilfelle hvor forventningene var så store at de ikke kunne oppfylles.

Flyplassen i St. Petersburg er ikke noe særlig. Man har ikke følelse av at det er gjort noe der siden 1950 tallet. På mange måter minnet det om en flyplass i et utviklingsland. Men arrangementet var upåklagelig. Vi ble møtt, som alle andre deltagerne fra utlandet , med egen bil og guide til hotellet. Hotellet, Corinthian Nevskij Palace hotell  ligger midt på hovedgaten med nesten samme navn. Påfallende var antall luksusbiler på gatene. Like påfallende var det hvor skitne de var. Dette ble kommentert av flere, men standarden under møkken var mye høyere enn i Norge.

Etter noen timer på hotellet var det middag på Grand Hotel Europa, det første luksushotell bygget for formålet i St. Petersburg for mer enn 130 år siden. Interessant sett fra et arrangementsmessig synspunkt var at middagen stort sett var for de tilreisende fra utlandet og noen relativt få russiske deltagere. Det var stil og presisjon både over maten, og noe som ikke er like vanlig, også over serveringen. Omgivelsene var praktfulle, maten velsmakende med en til dels meget elegant anretning.

Desserttallerkenene var vi uhøflige og kikket under, de var fra Figgjo! Valentina, guiden hadde ventet hele tiden og ble med oss tilbake til hotellet.

Neste dag var ut til Sommerpalasset i Tsarskoje Selo eller Pushkin som byen het under kommunisttiden. Vi hadde med oss en ny guide, Anna, som viste seg å være et funn. Hun kunne alt om alt.

Vi ble delt i to grupper, en engelsktalende

og en spansktalende. Slottet var totaloppusset, og det gjennomføres et kontinuerlig vedlikehold. Som et eksempel var det ingen tepper på gulvene, man gikk på den vakreste intarsiaparkett, men så ble den også fornyet hvert 15. år.  Etter å ha vært gjennom slottet som var såkalt vitenskapelig restaurert er jeg ikke i tvil om at jeg heller vil se slike klenodier som de var opprinnelig, enn å komme til steder hvor man ikke har gjort noe med speil, gulv, gull og tak på flere hundre år.

Før lunch fikk vi tid til et kort opphold i Alexanderpalasset, tsar Nikolai 2. og hans familier siste bolig før de ble arrestert i 1917. Selv om slottet i dag er ganske nedslitt og ombygget til bruk for det militære var det interessant pga sin historie. Imidlertid er det igangsatt restaurering slik at fremtiden kan bli interessant.

Lunch ble inntatt på en ”bondegård” med kosakkopptreden og russisk mat. Interessant var det at vi kunne drikke så mye vodka vi ville inkludert i prisen, men øl måtte vi betale ekstra for. Etterpå gikk turen inn til byen igjen og til St. Peter og Paul festningen og kirken hvor flere av de russiske tsarene og deres familie ligger begravet. Om kvelden hadde noen av oss kjøpt billetter til Verdis opera Maskeballet i Marinskij teateret, eller som det også ble kalt, Kirovteateret. Det var en stor forestilling, men sunget på italiensk og med russiske tekster slik at det var nødvendig enten med god kjennskap til operaen eller et program for å følge med i handlingen. En pussighet var at pausene var ganske lange, den siste varte i over 50 minutter. Senere fikk vi vite at det ikke var noe eksepsjonelt, noen ganger kunne det ta 1 ½ time og tiden brukte dirigenten til å sitte i telefonen med utlandet for å ordne sine private saker. Der satt han til han var ferdig og det var det intet å gjøre med. Etter forestillingen reiste vi tilbake til hotellet med guiden Valentina som hadde ventet hele tiden.

På hotellet var det en aftenbuffet med mange småretter i små porselensskjeer  og i tillegg varmretter. En av rettene var marinerte koteletter. De var så små at jeg trodde det var lammekoteletter, men det viste seg å være kalvekoteletter.

Siste hele dag i St. Petersburg startet med en byrundtur med Anna som guide igjen, Vi rakk innom en suvenirbutikk med mye gull og glitter, rav og kaviar. En del av oss kjøpte noen småting, noen kjøpte litt kaviar, men jeg så ingen som kjøpte Fabergéegg.

Dagens hovedprogram var Hermitagen eller Vinterpalasset med sin fantastiske kunstsamling. Anna ga beskjed om at tiden var så knapp at man bare hadde tid til å se høydepunktene. Det ble noen meget intensive timer. Anna hadde også eksamen i å vise rundt i Hermitagen, noe som visstnok ikke er vanlig for ”bussguider”. Standardordet hennes var quick, quick, men kunnskapene hennes var så store og altomfattende at vi fikk se adskillig mer enn det ville være mulig på noen annen måte. Når hun kom frem til sine utvalgte mesterverk ga hun seg god tid og forklarte inngående om kunsten og tolket kunstnerens intensjoner slik at man bare måtte være enig. Hun er kanskje den dyktigste guiden jeg har opplevd.

Etter lunch på vodkamuseet, drevet av den nye Bailli Régional i St. Petersburg, igjen med vodka ad libitum, men også tyttebærsaft, bjørkesaft og kvass og meget tradisjonell og spesiell russisk mat reiste vi videre til Yusopovpalasset som før revolusjonen hadde tilhørt Russlands rikeste familie.  Som det hør og bør hadde familien et lite privat teater med plass til 156 stykker.

I kjelleren vikk vi se en utstilling med voksmodeller som skulle vise hvordan Rasputin ble myrdet.

Grand Dîner om kvelden var i Marmorpalasset. Vodka ble servert både som aperitiff og som longdrinks. Det var en lang vei å gå fra garderoben til spisesalen, men hele veien sto det servitører med hors d’oeuvre og drikkevarer. Alt skjedde med presisjon, menyen lå i en eske med sjokolade og mellom rettene opptrådte fire operasangere. Det var en sann overflod av kelnere og på kjøkkenet skulle det angivelig være over 30 kokker. Russisk tv var til stede og en link til opptaket kan sees på: http://www.tv100.ru/video/view/4129/

Både mat og serveringer, organisasjon og punktlighet var førsteklasses. Til forskjell fra Norge fikk jeg inntrykk at Chaîne i Russland ble drevet først og fremst av de profesjonelle med et mindre innslag av amatører i ledelsen. Det var også påfallende at det var nesten ikke russiske deltagere på andre arrangementer enn Grand Dîner hvor vi var ca 140 tilstede. 

I det hele var det en tur som bokstavelig talt ga mersmak og som sterkt anbefales for alle som har anledning til det. Vi prioriterte dette som vår julepresang og angrer ikke et øyeblikk

Tidspunktet for en reise hit kan selvfølgelig diskuteres. Om sommeren er tilstrømmingen til de største attraksjonene er så stor at man selv etter mange timer i kø ikke slipper inn.

De russiske guidene mente derfor at den beste tiden var før 15. mai og etter 15. september. Da kommer man utenom den største turistinvasjonen fra elvebåter og cruiseskip. 

Bailli Délégué
Nils Petter Aardal