Referat fra Sideraften 20. februar 2026
Endelig kunne Chaîne Vestfold ønske velkommen til Sideraften i samarbeid med Bailli Régional de Bergen, Kristine Øvrebø, som hadde kommet ens ærend over fjellet for å opplyse tilsammen 30 vestfoldinger, hovedstadsbeboere og østerdøler om siderens vidunderlige verden denne grå februarkvelden. I bagasjen hadde hun bl.a. med seg noen kilo vellagret vestlands-ost, som under tvil hadde passert sikkerhetskontrollen på Flesland. Kristine er en av Norges første pommelierer, som er siderverdenens svar på sommelier. Hun har over mange år jobbet på og med Aga sideri i Hardanger. Det ble i løpet av kvelden klart at Kristine har svar belte i sider, og med smittende entusiasme loset hun oss gjennom minst 12 ulike sidere, hver med sitt distinkte særpreg. I tillegg til medlemmer av Chaîne og L`Ordre hadde vi gleden av å ha med gjester fra Måteholdsforeningen, som er en lokal forening hvor interessene sammenfaller med våre.
Bailli Régional Paal Bye Johansen ønsket oss velkommen til Odd Fellow logens lokaler, som for anledningen var vakkert pyntet med friske blomster og kandelabre, og på bordene var det hvite duker og mengder med glass. Vi ble møtt med et glass Humplepung Rosé, som smakte friskt av rips og bringebær med et hint av humle. Kristine delte ut «Hardanger Sider Notebook» til alle, slik at vi kunne merke oss alle nyansene blant kveldens sidere.
Vice Echanson Inger-Lise Strandin holdt en kort innledning om siderens utvikling i Norge, hvor vi nå har fått en lokalt, ungt siderpar, Mikkel og Tomine, på Nordre Bergan gård. De lager ulike varianter av Raet sider. Sammen med sideren kunne vi nye oster og ulike skinker, samt frukt, marmelader og nydelig brød.
Norsk sider har hatt en rivende utvikling de siste årene, og er nå i verdensklasse. Siderklyngen i Hardanger består av 28 produsenter spredt over et par mil, og grunnet mild velvilje fra myndighetene kan sidergårdene nå selge produktene sine rett fra gården, i tillegg fra Polet. De fleste norske sidere lages av matepler, og ikke av spesielle siderepler, som ellers i Europa. Dette er med på å gjøre norsk sider unik. Eplene plukkes for hånd når de er modne i perioden august til november.
Humlepung var første sider etter at vi hadde satt oss til bordene. Her var det klare mango- og ferskenaromaer sammen med humlen, og den kunne minne om en frukt-IPA. Lagmann sider hadde en fin strågul farge, med mye fersken og aprikos i smaken, i tillegg til tydelig smak av grønt eple. Bøddel sider var mer preget av pære og nøtter, stadig med eplepreg og rikelig med syre.
Vi fikk også smake Humlesus, en alkoholfri sider med preg av karamell/Smørbukk, honning og kamfer. Sider kan også lages etter champagnemetoden, og Metode Tradisjonell fra Åkre var en kompleks sider med noe sherry-, rosin- og svisketoner.
Våre nye sidervenner Tomine og Mikkel anskaffet Nordre Bergan gård for få år siden, uten tidligere erfaring som gårdbrukere. De besluttet seg raskt for å satse på sider, og siden har de utviklet repertoaret. Raet Sider var tørr og med distinkt eplesmak, noen mente også å kjenne petroleumsnoter. Raet alkoholfri hadde preg av rognebær og en sammensatt duft med bl.a. grønne vekster og potet. Raet Aronia hadde en godt avstemt smak av både friske epler og aroniabær/svartsurbær. Dette var kanskje kveldens sunneste sider. Raet is-sider, laget etter en nedfrysningsprosess som konsentrerer smaken, hadde intens smak av honning, urter og syrlige epler.
Alde svans hadde kraftig epleduft, og tydelig smak av epler og urter. Kvestad is-sider og Magnum is-sider trivdes best i store glass og kunne konkurrere med høykvalitets Sauternes. Dette var kanskje aftenens høydepunkt for mange.
En stor takk til Kristne Øvrebø for hennes svært kunnskapsrike og levende presentasjon av noe av det ypperste av norske sidere. Det skal bli spennende å prøve sider til ulike retter og anledninger det kommende året.
Torger Corneliusen, Vice-Chargé de Presse de Bailliage de Vestfold
